Krus på skinnfellen er pynten som sys på til slutt. Det er opp til hver og en å finne sin egen vri, for det finnes ingen spesielle tradisjoner for dette. Jeg syr ikke krus på alle skinnfellene jeg lager, men noen ganger gjør jeg det slik:
Vi har en beretning fra Torpa som jeg har gjengitt i boka jeg har skrevet:
I Sverige har det kanskje vært behov for å pynte skinnfellen litt mere, for de trykte jo ikke på fellene sine der. Disse er inspirert fra krus på svenske feller.
Også i år er det all grunn til å være stolt av resultatet av skinnfellkurset. Det synlige resultatet er vakre skinnfeller og i tillegg ble det etablert varige vennskap og gode minner fra ei flott uke i Rauland.
Når folk kommer med ambisjoner om å lage en stor skinnfell, holder det ikke å jobbe fra 8.30 til 16. Det blir innsats både ettermiddag og kveld, – og for noen ble det litt nattarbeid også!
Trykking er alltid spennende. Det er fint å ha noen hjelpemidler, som den røde, smale tapen, så trykkene blir plassert riktig.
Rød kant kan man også lage på fellen i form av hverdagskant av rød svinemokka.
De fleste ville ha «brudekant» på fellen sin, selv om ikke alle ble ferdig med det til vi tok avsluttningsbilde. Selvfølgelig viste vi stolt fram fellene til deltakere på andre kurs.
Nå har jeg sydd en skinnfell av 8 gotlandsskinn. Den ble, – som bestillingen lød på, 1,8x2m. Det ligger mange arbeidstimer bak en slik fell og jeg håper den vil bli satt pris på i mange år!
Etter å ha lagd innskjøtinger og bånd over sømmene og sydd i timesvis, kommer det som er belønningen for utholdenhet og såre fingertupper; trykking!
En så stor fell blir det ikke plass til på arbeidsbordet mitt, så jeg har god hjelp av et par kjempetunge blylodd som hindrer fellen i å gli ned fra bordet. Jeg bruker smal farget tape til å merke opp linjene jeg skal trykke etter. Det er viktig at tapen ikke har for kraftig og seigt lim, Men bare sitter akkurat passe godt.
Så er det tid for å sy på brudekanten. Den er lagd av nakkene. Siden denne fellen er av det store slaget, lagde jeg brudekanten litt bredere enn jeg pleier, 3,5 cm.
Etter at brudekanten er sydd på, er fellen rett og slett FERDIG !
Jeg føler behov for å forsvare hverdagskanten. Den er stram, fin og praktisk! Den har fått rykte for å være sein å lage, men det er bare delvis sant.
Det er viktig å stramme skinnbandet litt før vi begynner å sy. Jeg fester det med klyper langs hele siden. Båndet ligger med rettsiden av skinnbandet mot ullsiden på fellen.
Jeg syr små tråklesting/forsting ca 3mm innenfor kanten. Hvis skinnet er tynt og greit å sy i, kan man gjerne ta flere sting på nåla. Da er det greit å ha ei lita tang til å dra gjennom nåla med. Etter 3-4 sting tar jeg et lite sting tilbake for å låse sømmen. Denne sømmen blir usynlig, så det er greit å sy den med den vanlige lintråden.
Når man syr kastesting, slik som når man syr innskjøtinger i fellen, vil sømmen lett gli ut, eller flates ut. Det ønsker vi jo ved innskjøting, men her skal ikke sømmen flates ut. Båndet skal ligge rundt ytterkanten av skinnet, uten synelige sting. Jeg lærte i sin tid å sy kastesting her, men det er ikke praktisk at hverdagskanten «glir ut», derfor har jeg gjort det slik som beskrevet her i mange år nå, for det blir finere!
Når jeg har sydd den første sømmen helt ut på en side, bretter jeg skinnbandet over kanten, slik at det blir liggende på begge sider av fellen.
Til den andre sømmen blir det penest å bruke sytråd med samme farge som skinnbandet. Nå har jeg klart å skaffe lintråd i gult som jeg har brukt her, samt rødt, brunt og svart.
Jeg synes det er greit å avslutte den ene siden før jeg begynner på den neste. Når du legger båndet helt ut til kanten, vil hjørnene bli greie, men hvis du har ekstra tynt skinn til kanting, kan du brette det rundt hjørnet uten å klippe det av.
Den hvite snella koster 150kr og de fargede 200kr.
Skinnband til kanting i 20mm bredde koster 50kr/m
Det kommer til å bli mange ganske myke pakker under juletrærne i år, – jeg har i hvert fall gjort mitt for å bidra til det.
For å få et produkt til en «vettug pris» lager jeg en del sitteunderlag uten sydd kant, men med en trykt kantbord rundt som avslutning.
Det blir helt greit, men jeg skal innrømme at jeg synes det er ganske mye flottere med en sydd kant og snurrede snorer i hjørnene.
Også må det trykkes. Rødfargen hadde jeg fra før, – det er en av standardfargene mine som jeg har blandet til i alle år. Jeg har også en blågrå farge, men til de blå kantskinnene ville jeg ha en blåere farge på trykket. Det ble fortsatt ganske neddempet.
Nå har jeg sydd en ny pose til iPaden min. Den er beregnet på å kunne ta av for støt og riper når jeg skal ha med iPaden i handveska på reiser.
Jeg brukte et skinn av leichesterfår som hadde mange skader og derfor ikke var egnet til babyskinn.
Størrelsen på posen er størrelsen på iPaden + 1cm. Bakstykket lagde jeg 8 cm høyere en forstykket, for å ha en klaff til å brette over. Jeg valgte å sy sømmen med bise av rødt nappaskinn.
Til denne sømmen må vi sy fra ullsiden. Legg kjøttsidene mot hverandre med nappaskinnbåndet mellom, brettet dobbelt på langs. Sett på klyper hele vegen rundt før du begynner å sy! Nå skal det altså være fire lag med skinn og du skal sy ca 3 mm fra kanten med små tråklesting (forsting) og ett låsesting (attersting) for hvert 3-4 sting. Når du har sydd sammen forstykket og bakstykket, syr du en «hverdagskant» rundt åpningen/klaffen. Her rundet jeg hjørnene litt, for å få en sammenhengende kanting.
Jeg klarer ikke å la være å trykke på slike ting!
For å holde posen lukket, kjøpte jeg noen vanvittig store trykknapper. Egentlig var posen penere uten, men mer praktisk med trykknapper. Da holder den seg lukket.
Nå blir det både skinnfellkurs og kurs i å sy småting av saueskinn på Gjøvik igjen! Også denne gangen blir kurset på Gjøvik Videregående Skole og det blir arrangert i samarbeid med Raulandsakademiet.
Jeg kan ikke by på riktig så fine kulisser til avslutningsbildet som dette fra Raulandsakademiet, men kurslokalene på Gjøvik Videregående skole er utmerkede!
Skinnfellkurset blir på følgende tider: (Introduksjon, tilskjæring og søm)
(Trykking:)
Kursavgiften er på 2000 kr. For dette får du 34 kurstimer, lån av trykkblokker (jeg har MANGE!) samt farge og utstyr til trykkingen.
Jeg kan skaffe skinn i fellkvalitet, fra de fleste nordiske saueraser til de som ikke har skinn selv. Nåler, lintråd og øvrig utstyr til skinnfellsøm har jeg også for salg.
Hvis du kommer langveisfra til dette kurset, kan du kanskje overnatte hos søskenbarnet. Hvis du, mot formodning, ikke har et «sysjenbånn på Gjøvik», er Hovdetun Vandrerhjem er også et godt alternativ. (Tlf 61 17 10 11. Si at du skal på skinnfellkurs når du bestiller, så får du medlemspris på overnatting der! Det er lurt å bestille rom i god tid.)
Hvis du vil være med på kurset kan du melde deg på ved å sende en mail til: tcbterje@online.no Har du spørsmål kan du gjerne ringe meg på tlf 92662393
Kurset i å sy småting av saueskinn blir på følgende tider:
Kursavgiften her er 1500 kr som inkluderer heftet «Sy i saueskinn», samt materiell og utstyr til prøvelappen med ulike sømmer som vi starter kurset med å sy. Videre er lån av trykkblokker, farge og utstyr til trykking inkludert i kursavgiften.
Skinn til de ulike modellene kan kjøpes under kurset.
