Skinnfellkurs i Oslo

Min datter Stina bor i Oslo og skal holde et kurs der for interesserte. Hun skal ha kurset med samme opplegg som jeg pleier å ha, og trykkingen er med mine trykkblokker. Vi har flere ganger holdt kurs sammen og hun har også tidligere holdt kurs alene, med gode tilbakemeldinger fra kursdeltakere. Jeg kan gå god for kvaliteten på dette kurset!

Kontakt henne på mail eller på Facebook om du er interessert. oppskjorta@gmail.com

Her er det Stina skrev til skinnfellgruppa på Facebook om kurset:

«SKINNFELLKURS I OSLO

Hei, skinnfellinteresserte! Jeg har tenkt å holde et skinnfellkurs i Oslo på seinvinteren, og har plass til flere deltakere. Jeg har lært skinnfellsøm av min mor Britt Solheim som driver gruppa her og er nestor i faget, og jeg har holdt flere kurs før alene eller sammen med henne. Denne gangen blir det kun jeg som holder kurset, etter samme opplegg som Britt sine kurs. 

Kurset blir over to helger, søm 17.-19 februar (fredag kveld pluss lørdag og søndag) og trykking 17.-18. mars (fredag kveld pluss lørdag). Vil du ha mer informasjon så send meg en melding. Skriv gjerne i tråden her at medling er sendt, siden de kan havne i den skjulte innboksen. 

Hilsen Stina»

Reklamer

Puter av skinnrester

Selv om vi utnytter materialene godt når vi syr skinnfeller, er det ikke til å unngå at det blir noen rester. Jeg har sett mange morsomme sauer og mus, som er sydd av skinnrester, men nå har jeg lagd noen puter. Jeg synes ikke det er nødvendig å sy bånd over sømmene som blir på innsiden av puta, men det er ganske viktig å legge skinnbitene i riktig retning, slik at ulla vokser samme veg.

Det er ikke lett å se forskjell på disse skinnstykkene som skal bli puter, men hvis vi tar en titt på baksiden, ser vi at det har vært litt pusleri å få til den ene! Ti biter består den ene av, og på ullsiden vil jeg påstå at det ikke er forskjell.

Det hender også at skinn får «flekkvis håravfall». Dette skyldes at skinnet ikke ble godt nok saltet etter at sauen var flådd. Det kalles «saltskader» eller «surskader». Her er et eksempel på det.

Pute kan det bli av dette også, bare jeg gidder å sy litt. Her ble det 9 biter. Det ble litt vanskelig med fargen, men jeg prioriterte å få ei pute på 40x40cm med grei vokseretning på ulla, framfor jevn farge.

 

Den store trykkedagen

Lørdag var den store skinnfelltrykkedagen på Gjøvik. Tilsammen ble det trykket på 14 skinnfeller. Det var spredte innslag av beslutningsvegring, fortvilelse, begeistring og fryd. Resultatene ble fantastiske!

«Småtingkurs» på Rauland

Sist helg var det kurs i å sy småting av saueskinn på Raulandsakademiet. Sju flittige damer sydde og trykte mye fint!

Det var en munter og hyggelig forsamling, med sterke innslag fra Gausdal. I tillegg var Finland representert, samt Nord-Troms, Sørlandet og Rauland selv.

Studenter fra tradisjonsmusikkstudiet var med på å heve stemningen ytterligere.

Smak og behag og saueskinn

For mange sauebønder i Norge og Sverige utgjør skinnet fra sauen en betydelig verdi. Da blir det viktig hvordan skinnet ser ut, og det har lenge vært drevet avlsarbeid for å forbedre kvaliteten på skinnet. Særlig gjelder dette norsk pelssau, som etter hvert ligner nesten til forveksling på gotlandsfår, – og hvis man nå er en sau, er ikke gotlandsfåret det verste man kan ligne på!

Her er fire gotlandsskinn sortert til fell. De har jevn mellomgrå farge, god krøll og glans. Mange sauer ser slik ut nå, men det er fremdeles en del igjen av den litt mer «ustrukturerte» typen.

Her er det et fargespill som går fra hvitt til mørkegrått.

Oppprinnelig hadde mange sauer en svart ål etter ryggraden. Jeg husker da jeg skulle selge et skinn til en eldre kar som hadde hatt pelssau tidligere. Jeg foreslo et skinn med ei svart stripe midt på ryggen, men responsen var voldsom! – Han skulle fa.. ikke ha noe skinn med den he….. stripa etter ryggen nei! Den hadde han prøvd å avle vekk fra sine sauer for å få skinn med en jevn og pen gråfarge.

«Salt og pepper» tror jeg også det har blitt lagt mye energi inn i å bli kvitt. Da er det altså melerte skinn med både lyse og mørke ullfibre i den samme krøllen.

Jeg vil gjerne ha alt dette! Det er nok flere enn meg som vil beholde mangfoldet og variasjonene i saueskinnene som vi betaler i dyre dommer for og har slik glede av å sy skinnfeller av! Krøll er bra og glans er bra, men når det gjelder farge sier jeg «ja takk, alle slag!»

 

Bånd over sømmene på skinnfellen

Her har jeg omtrent 7 meter bånd til å sy over sømmene på en fell jeg arbeider med.

Det er ganske mange som spør om jeg selger band til å sy over sømmene, men det gjør jeg ikke! Jeg mener at båndene som skal være over sømmene, skal ha samme kvalitet og farge som resten av fellen. Derfor lager jeg disse båndene av en buk fra ett av skinnene jeg syr av. Bukskinnet egner seg best til dette, fordi det er tynt og lett å sy i og fordi ulla kan være litt tynn og pistrete der.

Jeg har kjøpt meg ei hårklippemaskin hos Jula for 298kr. Den egner seg utmerket til dette, men hvis du vil koste på noen kroner til, går det også an å få oppladbare maskiner. Både Elkjøp, Expert og Clas Olsson osv har slike maskiner.

Du får best resultat hvis du klipper mot ullas vokseretning.Det behøver jo ikke å være absolutt glattbarbert, for det er den andre siden av båndene vi bruker.

Først renskjærer jeg for å få bort ev kulepennmerker og få ei rett linje. Skjærebrett, rullekniv og plexiglasslinjal er utstyret jeg bruker til dette. Jeg lager båndene i 10 mm bredde. For kursdeltekere som ikke har holdt på med dette før, anbefaler jeg 12mm bredde på båndene. Når båndene er så smale er det ikke noe poeng å lage buede bånd til svangesømmene, for når du syr den ytterste sømmen først, er det lett å utligne den ekstra vidden i innersvingen.

Dette ble nesten 7 m bånd av bare en buk. Det regner jeg med er rikelig til en fell av fire skinn. – Og fordi jeg liker å ha full kontroll, sorterer jeg båndene etter lengde og fester de i klyper. Når jeg skal bruke et bånd tar jeg det korteste jeg har som er langt nok.

Kurs i vakre omgivelser

Vil du være med på kurs i flotte omgivelser?

Kurs i å sy småting av saueskinn på Glittersjå fjellgård 7. – 9. oktober.

Kurslærer er Britt Solheim og kurset holdes mellom elg og vakre tømmervegger!

Det er begrenset antall plasser, for det er bare 7 dobbeltrom, med bad på Glittersjå. For å bo alene på et rom med full pensjon (kortreist/ureist mat!) i to døgn koster det 2 500kr. Hvis dere kommer to som kan dele rom blir det 2000 kr for hver.

Se Glittersjå Fjellgård på Facebook eller hjemmeside: http://www.glittersja.no

Kursavgiften er 1 500 kr som inkluderer kurskompendium med mange mønster og materialer til prøvelapp Videre er lån av trykkblokker, farge og utstyr til trykking inkludert i kursavgiften.

Materiell til andre modeler fås kjøpt av kurslærer. Har du egne skinn kan du gjerne ta det med.

Glittersjå Fjellgård, Sjolivegen 2336, 2676 Heidal

Påmelding til Britt Solheim, tcbterje@online.no , 92662393