Jeg har lenge hatt 9 ulike farger til skinnfelltrykk, som kursdeltakere, folk som syr skinnfeller, og jeg selv, har hatt å velge mellom til trykking.
Alle disse fargene blander jeg til selv, men så fikk jeg for meg at det måtte være mulig å blande en farge lik orebarkfargen som de gamle skinnfelmakerne brukte. Moderne tekstiltrykkfarge er nok grei miljømessig, og den har dessuten mange fordeler som ikke orebarkfargen har. (Lysekte, vaskbar, grei å jobbe med, lett å gjøre ren trykkblokkene.)
Det viste seg å ikke være helt lett, så etter litt prøving og feiling innså jeg min egen begrensning og tilkalte hjelp. Når man er så heldig å ha ei venninne som kan fargeteori og i tillegg har mange års praksis med undervisning i «tegning, form og farge», var det lett å finne ut hvem jeg skulle ringe til. Gudrun kom, og syntes til og med et det var en morsom oppgave!
Det var fortsatt ikke helt lett, – men hvis man kan litt fargeteori har man selvtillit til å tilsette blått!
Det ble usedvanlig mye prøving og feiling! Det verste av alt var at etter at fargen hadde stått ei stund, ble den mye lysere, men det klarte jeg selv å justere. Nå har jeg fått en farge som er temmelig lik orebarkfargen fra gamledager. – Også spørs det om jeg klarer å rekonstruere denne fargen senere …
Så fin farge, blir spennende å se om den holder i lyset! Jeg har prøvd meg med orebark, men fargen var lite holdbar, så nå ligger den ideen på vent.
Artig at du deler dine eksperiment med oss:)
Lykke til, Britt!
Beste hilsen
Gerd