For mange sauebønder i Norge og Sverige utgjør skinnet fra sauen en betydelig verdi. Da blir det viktig hvordan skinnet ser ut, og det har lenge vært drevet avlsarbeid for å forbedre kvaliteten på skinnet. Særlig gjelder dette norsk pelssau, som etter hvert ligner nesten til forveksling på gotlandsfår, – og hvis man nå er en sau, er ikke gotlandsfåret det verste man kan ligne på!
Her er fire gotlandsskinn sortert til fell. De har jevn mellomgrå farge, god krøll og glans. Mange sauer ser slik ut nå, men det er fremdeles en del igjen av den litt mer «ustrukturerte» typen.
Her er det et fargespill som går fra hvitt til mørkegrått.
Oppprinnelig hadde mange sauer en svart ål etter ryggraden. Jeg husker da jeg skulle selge et skinn til en eldre kar som hadde hatt pelssau tidligere. Jeg foreslo et skinn med ei svart stripe midt på ryggen, men responsen var voldsom! – Han skulle fa.. ikke ha noe skinn med den he….. stripa etter ryggen nei! Den hadde han prøvd å avle vekk fra sine sauer for å få skinn med en jevn og pen gråfarge.
«Salt og pepper» tror jeg også det har blitt lagt mye energi inn i å bli kvitt. Da er det altså melerte skinn med både lyse og mørke ullfibre i den samme krøllen.
Jeg vil gjerne ha alt dette! Det er nok flere enn meg som vil beholde mangfoldet og variasjonene i saueskinnene som vi betaler i dyre dommer for og har slik glede av å sy skinnfeller av! Krøll er bra og glans er bra, men når det gjelder farge sier jeg «ja takk, alle slag!»
Britt sin skinnfellblogg 
Heisann, her er jeg helt enig med deg !
Hilsen Helen
Jeg er så hjertens enig med deg. Krøll, glans og mykhet er det vesentligste synes jeg også. Såfremt skinnene i fellen passer sammen er fargespill bare en fordel.
Hilsen Randi Lernes