Trykking på skinn som ikke er sydd

Et soveskinn til baby behøver ikke nødvendigvis å være tilskåret og sydd. Den naturlige fasongen på skinnet gjør det lett å putte beina (sauen sine-) ned under madrassen slik at skinnet ligger stødig på plass.

I folkelig norsk tradisjon var det mange som trodde at symboler som var skjult hadde ekstra kraft. Da er det fint å trykke noen vernesymboler på baksiden av skinnet den nyfødte skal sove på. Her har jeg trykket på et mimosagarvet skinn til mitt nye barnebarn.

Jeg har også trykket på tre stolskinn av spælsau.

Norske skinn

Synd at det er bortimot umulig å få tak i skinn av norsk pelssau til en overkommelig pris! Jeg var så heldig å få kjøpt noen skinn for en tid siden. Disse er beredt i Norge, så det er litt mere styr å vaske dem, dessuten er de ikke riktig så godt strekt og slipt som de svenske skinnene er. De er også kardet opp etter beredningen, slik at de ser ut som en godt børstet puddel! Det finnes det tiltak mot. Det er bare å dusje ullsiden med rent vann. Bruk ei sprayflaske. Siden vanndråpene gjerne legger seg oppå ulla, må det jobbes litt med å få vannet ned i ulla. Ved å stryke over ulla med handa, kan man få ulla litt våt. Så ristes skinnet ganske kraftig, – og det bør skje utendørs, for det blir temmelig vått omkring. Etter denne behandligen er det viktig at skinnet får ligge til tørk uten noe oppå. Det kommer fram fine krøller som legger seg i “stabler” etter denne behandlingen.

Store, fine skinn som ikke passer sammen med noen andre skinn, kan gjerne bli til små feller som kan brukes i stoler eller som babyskinn. ( Eller de kan bare ligge der og se pene ut! )

Jeg har fått meg noen nye trykkblokker, selv om jeg er den første til å innrømme at jeg hadde rikelig fra før! Den innerste kantborden på denne fellen, samt hjertet og blomsten i midten er kopier av gamle trykkblokker fra Helgeland. De er alle fra Fjellform.

 

Babypose

Babypose av gotlandsskinn er et populært produkt. Selv er jeg temmelig entusiastisk når det gjelder bruksegenskapene til en slik babypose, og tilbakemeldinger fra foreldre er minst like entusiastiske. Det finnes definitive verre ting et barn kan bli “avhengig av” enn en saueskinnspose! I tillegg til at denne vokser med barnet, har den flere prisverdige egenskaper; den er både myk og deilig, vaskbar og slitesterk!

Jeg synes det er fint med ekte hornknapper, så jeg satte i sin tid himmel og jord i bevegelse for å få tak i det. Når knappene og hempene skal sys i, må jeg mobilisere all min tålmodighet, for det blir jo ganske mange. Det er best med tre knapper og tre hemper på hver side, altså tilsammen12 tvinnede hemper, hvorav  6 med knapper.

Jeg pleier å sy fast hempa i skinnet under kanten, og når begge ender av hempa er sydd godt fast, syr jeg kanten nedtil, slik at den ikke skal “gape” når posen er i bruk.

Her er hempa i øvre hjørne, før jeg har sydd nedtil kanten.

Skinnfellsesong igjen!

Nå er det skinnfellsesong igjen! Man forlenger sitte-ute-om-kvelden-sesongen når man er den heldige eier av et pledd av gotlandsskinn.

Tekniske opplysninger for spesielt interesserte (“skinnfellnerdene”):

To kromberedte skinn av gotlandsfår, nedklippet til 4 cm. Hvert skinn er tilskåret til 60 x 80 cm, så fellen er 80 x 120 cm. Den er kantet med anillingarvet kalve-nappa. Trykket er i min mellomgrå farge. Denne lille fellen er trykket etter tradisjonen når det gjelder symbolbruk, – også har den både fugl og fisk.

– også var det krus og navn, initialer og dato

Når man lager krus til en skinnfell, betyr det at man pynter fellen; eller gjør stas på fellen. Nå har jeg puslet meg ferdig med pynten til bryllupsgaven. Det ble en forenklet utgave av brudeparets monogram, lagt inn i et hjerte. Jeg klipper ut monogrammet i det øverste laget skinn, slik at det røde skinnet som ligger under synes gjennom. Jeg syr langs konturene av bokstavene med små faldesting. Under legger jeg på et nytt lag med skinn, for at baksiden skal bli pen.

Denne lappen, som består av totalt tre lag skinn sys fast under brudekanten oppe på fellen, midt på.

På baksiden av hjertet har jeg tenkt å skrive bryllupsdatoen.

Når det gjelder skriving på skinnfeller, er det jo hyggelig å skrive navnet til en baby på babyfellen, og dato for ekteskapsinngåelse på en bryllupsfell. Jeg fikk i sin tid lagd trykkblokker med bokstaver og løse tall, men de har jeg for lengst sluttet å bruke. Det viser seg å være vanskelig å trykke pent/riktig med løse bokstaver. Jeg klarer ikke å få riktig avstand mellom bokstavene og plassere dem i riktig høyde. Selv om jeg ikke er flink til å skrive med elegante bokstaver, blir det penere når jeg maler navnet eller datoen, enn når jeg prøver å trykke det. Jeg har mine initialer skåret inn i en blokk og likeledes har jeg en blokk med hele årstallet.  - Men skal det være mer enn det, synes jeg det fungerer best å male det på med trykkfargen og en ganske stiv pensel. Jeg jukser selvfølgelig litt, og skriver ut teksten fra min PC på min utmerkede skriver, i den skrifttype og størrelse jeg vil ha. Så klipper jeg ut teksten og legger den på fellen litt ovenfor der den skal være, slik at jeg kan se etter fasit både når det gjelder forming av bokstavene og størrelse og mellomrom. 

Denne bryllupsgaven lagde jeg for litt over ett år siden.

 

Liten fell av gammelnorsk spælsau

Av to spælsauskinn kan man få en ganske stor fell, for de er jo så langhårede at de dekker ganske mye mer enn tilskjæringsstørrelsen på skinnene.  Disse to skinnene var 80 x 55 og 80 x 50 og sydd sammen på langsidene ble det en fell på 80 x 105. Men medregnet den lange ulla blir den 120 x 140.

Dette skal være en bryllupsgave, så nå skal jeg lage hjerteformet krus med brudeparets initialer. Den skal sys fast under brudekanten oppe på fellen.

Folk og dyr ble det også plass til …

Småting i saueskinn

Andre kurs på Raulandsakademiet er avviklet med bra resultater.