Det er bare de aller flotteste skinna av gotlandsfår som bir beredt med hel ullengde, så dette er eksklusiv vare.

Denne fellen (ett skinn) er 65 x 85 cm og  har en brudekant på 3 cm bredde.

 På den andre siden av skalaen for eksklusivitet er skinn til sitteunderlag, – men alt til sitt bruk! Kvalitetene som er bra til sitteunderlag er  jo at skinnene er myke og gode å sitte på og at de skal tåle  bruk både ute og inne.

Skinnfellene jeg har sydd i denne førjulsperioden er av gotlandsfår med 4 cm ullengde. Det er en svært anvendelig skinnfell som kombinerer mange gode bruksegenskaper. Den blir liten nok sammenbrettet til å kunne ligge i sofaen, den har nok ull til å gi den gode “skinnfellfølelsen”, den tåler mye bruk uten å bli slitt eller tovet, også kan den vaskes når den blir alt for flekkete.

Bildene mine er fra trykkeprosessen. Jeg bruker rød, smal tape til å merke opp der jeg skal trykke. Denne tapen er ikke et eksklusivt spesialprodukt, men rett og slett slik tape som brukes i frukt- og grønnsaksdisken i dagligvarebutikken. Den er smal, syns godt og setter ikke merker på skinnet. (Jeg lar aldri tape sitte på lenger enn max til neste dag.)

Når det skal være brudekant på fellen, er det en fordel å trykke før kanten sys på. Jeg setter tapen innenfor brudekantbredden, slik at første kantbord kommer en cm innenfor brudekanten.

Jeg synes det er greit å bruke tapen som hjelpemiddel også til å få jevn avstand mellom kantbordene.

Jeg synes det er best å spare seg for de helt store tabbene, slik som å trykke mønsteret på midten av fellen skjevt. For å unngå det investerer jeg heller litt tid i planleggingen. Jeg taper opp rutemønsteret på fellen og trykker først når jeg har sett at det stemmer. Hittil har jeg aldri trykket en perfekt skinnfell, men de helt store brølerene har jeg unngått ved å være grundig i planleggingsfasen.

Disse tre fellene skulle egentlig være helt like, men vrang og sær som jeg er, laget jeg dem litt forskjellige. (“Same, same, but different”)

Vi syr gjerne på brudekanten etter at fellen er trykket. Litt synd, for etter at vi er ferdige med å trykke, forsvinner alle hver til sitt, også er det ikke så lett å få tatt bilder. Det gjør seg uten tvil godt med den rammen rundt fellen som brudekanten danner, men den er altså ikke med her.

Dette skinnet var superlett og mykt, så det nærmest ba om å få komme til en baby! Det røde hjertet er gotlandsskinn som er farget både på skinnsiden og ullsiden. Det kom akkurat der på grunn av en skade i skinnet. Ulla er mørkegrå, men dette lammet har hatt det til felles med flere ivrige skinnfelldamer, at det har lysere grå “ettervekst”.

I folkelig norsk tradisjon var det mange som trodde at symboler som var skjult hadde ekstra kraft. Da er det fint å trykke noen vernesymboler på baksiden av skinnet den nyfødte skal sove på. Her har jeg trykket på et mimosagarvet skinn til mitt nye barnebarn.

Jeg har også trykket på tre stolskinn av spælsau.

Store, fine skinn som ikke passer sammen med noen andre skinn, kan gjerne bli til små feller som kan brukes i stoler eller som babyskinn. ( Eller de kan bare ligge der og se pene ut! )

Jeg har fått meg noen nye trykkblokker, selv om jeg er den første til å innrømme at jeg hadde rikelig fra før! Den innerste kantborden på denne fellen, samt hjertet og blomsten i midten er kopier av gamle trykkblokker fra Helgeland. De er alle fra Fjellform.

Babypose av gotlandsskinn er et populært produkt. Selv er jeg temmelig entusiastisk når det gjelder bruksegenskapene til en slik babypose, og tilbakemeldinger fra foreldre er minst like entusiastiske. Det finnes definitive verre ting et barn kan bli “avhengig av” enn en saueskinnspose! I tillegg til at denne vokser med barnet, har den flere prisverdige egenskaper; den er både myk og deilig, vaskbar og slitesterk!

Jeg synes det er fint med ekte hornknapper, så jeg satte i sin tid himmel og jord i bevegelse for å få tak i det. Når knappene og hempene skal sys i, må jeg mobilisere all min tålmodighet, for det blir jo ganske mange. Det er best med tre knapper og tre hemper på hver side, altså tilsammen12 tvinnede hemper, hvorav  6 med knapper.

Jeg pleier å sy fast hempa i skinnet under kanten, og når begge ender av hempa er sydd godt fast, syr jeg kanten nedtil, slik at den ikke skal “gape” når posen er i bruk.

Her er hempa i øvre hjørne, før jeg har sydd nedtil kanten.

Tekniske opplysninger for spesielt interesserte (“skinnfellnerdene”):

To kromberedte skinn av gotlandsfår, nedklippet til 4 cm. Hvert skinn er tilskåret til 60 x 80 cm, så fellen er 80 x 120 cm. Den er kantet med anillingarvet kalve-nappa. Trykket er i min mellomgrå farge. Denne lille fellen er trykket etter tradisjonen når det gjelder symbolbruk, – også har den både fugl og fisk.

Denne lappen, som består av totalt tre lag skinn sys fast under brudekanten oppe på fellen, midt på.

På baksiden av hjertet har jeg tenkt å skrive bryllupsdatoen.

Når det gjelder skriving på skinnfeller, er det jo hyggelig å skrive navnet til en baby på babyfellen, og dato for ekteskapsinngåelse på en bryllupsfell. Jeg fikk i sin tid lagd trykkblokker med bokstaver og løse tall, men de har jeg for lengst sluttet å bruke. Det viser seg å være vanskelig å trykke pent/riktig med løse bokstaver. Jeg klarer ikke å få riktig avstand mellom bokstavene og plassere dem i riktig høyde. Selv om jeg ikke er flink til å skrive med elegante bokstaver, blir det penere når jeg maler navnet eller datoen, enn når jeg prøver å trykke det. Jeg har mine initialer skåret inn i en blokk og likeledes har jeg en blokk med hele årstallet.  - Men skal det være mer enn det, synes jeg det fungerer best å male det på med trykkfargen og en ganske stiv pensel. Jeg jukser selvfølgelig litt, og skriver ut teksten fra min PC på min utmerkede skriver, i den skrifttype og størrelse jeg vil ha. Så klipper jeg ut teksten og legger den på fellen litt ovenfor der den skal være, slik at jeg kan se etter fasit både når det gjelder forming av bokstavene og størrelse og mellomrom. 

Denne bryllupsgaven lagde jeg for litt over ett år siden.

Av to spælsauskinn kan man få en ganske stor fell, for de er jo så langhårede at de dekker ganske mye mer enn tilskjæringsstørrelsen på skinnene.  Disse to skinnene var 80 x 55 og 80 x 50 og sydd sammen på langsidene ble det en fell på 80 x 105. Men medregnet den lange ulla blir den 120 x 140.

Dette skal være en bryllupsgave, så nå skal jeg lage hjerteformet krus med brudeparets initialer. Den skal sys fast under brudekanten oppe på fellen.

Folk og dyr ble det også plass til …