I helga var det kurs i å sy i saueskinn arrangert av Storfjord husflidslag. Når man bor på Gjøvik og har vært så dristig “å love seg bort” til kurs på Stranda, er det ganske spennende med vær og føreforhold. Vi hadde maks flaks! 6-7 timers kjøring på bare veier fredag, snøvær på lørdag og søndag mens vi hadde kurs, også nydelig vær og bare veier igjen til hjemturen.
Etter intens intens innsats ble det fine resultater:
- og hjemturen over Strynefjellet var heller ikke dårlig.
Nå lengter jeg til fjells! Det er ikke synd på meg, for i morgen går turen til Lenningen, men i innspurten til påske hadde jeg litt julaften. Det har jeg hver gang det kommer ei pakke fra Fjellform. Da er det snakk om trykkblokker!
Nå har Ivar på Fjellform et stort utvalg fra før, men han kommer stadig opp med nye tilskudd til samlingen. Jeg har jo litt mer dilla enn gjennomsnittet, så jeg bare må ha …
Det tar alltid litt tid å bli kjent med blokkene og lære hvordan de fungerer i kombinasjoner. Denne blokken, som jeg synes er litt dragestil, passer fint x 4.
Et nytt hjerte er hentet fra denne kantborden.
Det går også an å bestille trykkblokker etter egne tegninger. Min far var en ivrig fluefisker. Han hadde også mange bøker, og foran i bøkene sine limte han inn sitt Ex libris-merke. Dette hadde han selv tegnet. Jeg synes det egner seg bra som trykkblokk, og ser for meg et sitteunderlag som gave til en ivrig sportsfisker.
GOD PÅSKE!
Når man er så heldig å være bestemor, kan man tillate seg litt av hvert. Nå har jeg lagd bursdagsgave til hun som fyller fem år i dag. Hun er dukkemamma og triller rundt på dukkevogna si. For å forhindere at dukkene fryser i den skarpe vårlufta, har jeg lagd saueskinnspose som passer oppi dukkevogna.
Skinnet er egentlig tenkt til sitteunderlag, og det var lite og skadd, men en ministørrelse av dukkepose var det nok til. Posen er 25 cm bred og hel lengde er 80 cm. Kanten rundt er 2 cm bred. Jeg trykte med en av mine smaleste kantborder, så jeg skulle få plass til noen dyr i midten.
En annen anvendelse av denne “posen” er selvfølgelig som sitteunderlag når familien er ute på tur. Det blir fint plass til et par små rumper på denne i utbrettet tilstand.
En vellykket, og godt planlagt tur til Sverige resulterte i et fullt verksted med gotlandsskinn!
Et muntert syn, men det er ganske mye arbeid med sortering og oppmåling!
Jeg håper dagens brudepar setter pris på denne gaven!
Denne fellen er 120×150 cm og er sydd av fire gotlandsskinn. Den har 3,5 cm bred brudekant.
Som dere ser, har jeg gjort mitt for at kjærligheten skal vare.
Sist helg var det tid for trykkedelen av kurset jeg har holdt for Lillehammer husflidslag. Det gikk fire uker fra kursdeltakerene lærte å sy, til vi konsentrerte oss om trykking. I løpet av disse fire ukene hadde alle kursdeltakerene samvittighetsfullt og vakkert sydd fellene sine ferdig! Det er litt nervepirrende å trykke, for det er i grunnen ingen angrefrist, så det gjelder å gjøre det riktig første gangen …
Jeg har veldig mange trykkblokker, så det er en vanskelig beslutningsprosess før valget om hvilke blokker en skal bruke, er gjort.
Det er kjekt å ha noen hjelpemidler for å unngå de helt store tabbene. Smal rød tape, som slipper lett, er et kjekt hjelpemiddel til å få riktig avstand mellom kantbordene og til flatemønster.
Jeg tillater meg å gi formaninger når det gjelder renhold av trykkblokkene.
Kjekt å kunne gå over med en pensel med trykkfarge der hvor det mangler litt farge.
- og alle var enig i at dette var moro …
Det er stas å bli ønsket velkommen til verden med et saueskinn! Tilbakemeldingene jeg får, er at barnet blir intenst glad i den lille skinnfellen sin, og vil ha den med seg både i vogna og senga.
Lille Marie sin fell er av vegetabilsk garvede skinn. Da er ikke fellen vaskbar, men den kan renses, – og ikke minst gjøres ren i kald nysnø!
Dette synes jeg var et spesielt gromt eksemplar, med flott, blank ull!
Sara skal få en fell av gotlandsskinn som er nesten hvitt, men med litt grått langs midten av ryggen. Det er et stort og flott skinn.
